Det er alltid en vei

Trappen er kjempe stolt for tiden, en av våre elever som har valgt rusfrihet, har fått god jobb, startlån fra husbanken og kjøpt sin egen eierleilighet leilighet. Denne uken som har gått har han og venner fått malt opp leiligheten, vært å kjøpt møbler. Det er fantastisk å se at elever jobber hardt med sitt eget liv og får så gode resultater. Dette kan de fleste klare med å snu fokus til det beste.

Godt Nytt År

God jul

Ønsker alle venner, samarbeidspartnere og kjente en riktig god jul, og er det noen som vil tenke på oss i nyåret for at vi kan gi bedre tilbud til eleven så støtt oss i GRASROTANDELEN Norsk Tipping; Trappen Motiveringssenter eller org.nr.986651977

"Lille" Trappen, er muligheten til "På Rett Spor"

I dag hadde vi gjennomgang på elevene våre, for å gjøre klar til årsmeldingen som snart er på trappene. Vi har pr. i dag 24 elever på Trappen. Noen er hele uken hver dag, noen er fra 2 til 4 dager, noen er kommet i jobb. Men bruker Trappen i helger og ettermiddager. Faktisk så er 4 av elevene kommet i fast arbeid etter en del fartitid med mestring kurs på Trappen. Noen av elevene har samfunns tjeneste, og de gjennomfører mer e
ller mindre 100 %, og forsetter på Trappen for et bedre liv. Vi er mektig imponert over elvene og hvor engasjert de er, og bygger flotte nettverk sammen.
Flere av elevene går også i Lisa gruppen i Bergen, som er en av de bedre samtalemøter for tidligere brukere. Trappen har også fått en god leder, Ove, på Trappen Maritime, som er av de bedre prosjektene Trappen har i dag. Det er så godt å se så flotte elever som gjør at Trappen har noen fantastiske resultater.

– Jeg er mektig imponert

I sommer ga Nils Ole Fladhus 100 000 kroner til Trappen Motiveringssenter. I helgen fikk han se hva
de hadde brukt pengene til. bYFJORDEN Geir Jetmundsen geir.jetmundsen@ba.no
– Dette er helt utrolig, og viser hvor driftig lederen av Trappen Motiveringssenter er. Med en gang
han fikk pengene, skaffet han denne flotte båten. Han fikk til og med 40 000 kroner i avslag, sier Nils
Ole Fladhus. I oktober kunne du se Nils Ole Fladhus fra Noresund i programmet
«Millionær i forkledning«. Der ga han blant annet 100 000 kroner til Trappen Motiveringssenter.
Senteret, som ledes av Tor Blaha, gir et tilbud til tidligere rusavhengig. Alt fra fysisk trening til
kursing. – Nå har vi også denne båten våre elever kan jobbe på, sier Tor Blaha.
Båten har nå fått fast plass på Kystkultursenteret i Sandviken. – Det vil si at våre elever på
motiveringsenteret også kan ta del i arbeidet på senteret. Så i tillegg til å jobbe på egen båt, er vi
delaktige i arrangementer og generelt vedlikehold på Kystkultursenteret, sier Blaha.
Egentlig var planen at Fladhus skulle døpe båten da han besøkte Bergen i helgen.
– Men dette er en gammel fiskebåt fra 50-tallet, og er døpt «Rebekka ». Bringer visstnok ulykke
å døpe en båt to ganger. Derfor gjorde vi ikke det, sier Blaha. Men Fladhus fikk i hvert fall en
nydelig tur på Byfjorden. – Jeg er mektig imponert
STASBÅTEN:
«Rebekka» er et lite smykke av en båt. Godt over 50 år gammel, og vil ofte være å se på i
farvannet i og rundt Bergen i årene som kommer.
Tor Blaha er meget fornøyd med den nye båten til Trappen motiveringssenter. Den har nå fått
fast plass på Kystkultursenteret. Båten er en fiskebåt fra 50-tallet.

For mange dør

I fjor oktober var vi i Danmark og besøkte et pleiekollektiv for rusmiddelavhengige, og inviterte
med oss Byråd Hilde Onarheim og kommunal legen Svein Rasmussen. De var kjempeimponert
av tilbudet de kunne tilby, og vi snakket mye om dette o…g hva vi kunne gjøre for dem
som bodde i Bergen. Pleiekollektivet fra Danmark var også presentert i BA.
Da vi var tilbake med mange ideer satt vi som representerte brukerutvalget på Bergensklinikkene,
Inga-Alice N. Blaha, Franco Baroli og undertegnede oss ned, og fikk laget en prosjektbeskrivelse
på et pleiekollektiv i Bergen. Dette ble sendt inn til Byråd for Helse og inkludering,
samt flere politikere på rådhuset. Vi fikk til et positivt og konstruktivt møte med flere
av de som har myndighet for å fremlegge dette. Prosjektutvalget
hadde noen ønsker om hvor dette pleiekollektivet skulle vare, og byråden skulle sjekke
mulighetene for dette. Vi skulle da ha flere samlinger, samt at det også skulle opprettes en
erfaringsgruppe som kunne diskutere andre rusproblemer i Bergen. Na er det gatt et ar og fortsatt
vet vi ikke noe særlig mer en at det lages bydelsarena for LAR pasienter. Alle de andre rusmiddelavhengige som også
trenger oppfølging, behandling og tillit blir glemt. Det at noen av dem far tilbud om a ga over
på Subutex og lignende for å komme inn i LAR er helt forkastelig,
samt at det er en ansvarsfraskrivelse fra helse- og hjelpeapparatet for a spare penger. Behandling og oppfølging er
jo ganske dyrt sa da tar vi helst den enkleste veien. Daglig far vi henvendelser fra eldre rusmiddelavhengige, familier
og foreldre som ikke blir hørt. Det er lange ventekøer for behandling, og flere eldre rusmiddelavhengige dor. Det
er mange av de eldre som faktisk dor selvforskyldt fordi de er slitne, klarer ikke a komme ut av problemene, og bare sitter hjemme med noen minutter av hjemmesykepleieren. Det de trenger er tillit, frisk luft, litt aktiviteter, og et godt samhold med hverandre på et koselig og landlig pleiekollektiv. Na må politikerne og hjelpeapparatet
ikke bli helt blinde på opiatbrukere og LAR-sentre. Det er tross alt mennesker som ønsker en bedre hverdag også.
Fra oktober i fjor til utgangen av august i år har det dødd 20 personer av ≪overdoser≫, og dette er bare de offisielle tallene. Man kan regne med minst 30 prosent mer. Vi ser at mesteparten av disse har en høy alder, 15 personer er mellom 35 og 64 år. Hadde det vart et pleiekollektiv til de eldste sa hadde de kanskje levd enda.
Tor Blaha,
Prosjektansvarlig
Trappen
MotiveringssenterVis mer

Trappen-sjefen LURT AV TV-MILLIONÆR

I over en uke hadde Trappen Motiveringssenter besøk
av Nils Ole Fladberg. Lite visste de at han var en millionær
i forkledning.

Jeg gleder meg til å dra tilbake til Bergen. Jeg er blitt lovet en
tur med den nye båten.
Nils Ole Fladhus

Les ba i dag 04 10 12

Maritimt kurs

Så var vi i gang med første kursdag i maritime opplevelser. Vi har fått et godt samarbeid med Anita Botnevik fra Fana fjorden Opplevelse som er i gang med kurset til 4 av elevene på Trappen i vårt nye prosjekt som heter «Trappen Maritime». De første timene gikk med om bord på båten, der de gikk igjennom sikkerhet og kontroll. Etter å ha fått tilbakemelding fra Anita, var det en lydhør og flott gjeng. Neste kursdag går på mye teori og kunnskap, så blir det litt VHF, GPS og ekkolodd, samt det maskinelle ombord. Det blir en flott og rutinert gjeng som kan veilede de andre elever som skal være med på vedlikehold, turer og med i fellesskapet på kystkultursenteret. De ansvarlige for «Trappen Maritime» er Ove og Rune.

Nytt om Trappen

Nå er livbøyen fra TRYG kommet opp på kaien der båten nå har plass, og vil takke Tryg for at de leverte den så fort. Ofte ser vi at livbøyer trengs, og at det er flott at Tryg er med og holder tryggheten i sjakk.
Ellers så var Trappen på et flott møte med kystkultursenteret i Bergen, der båten ligger. Vi fikk omvisning av Sunde, og der var mye artig å se, samt så mange hyggelige folk. Vi vil søke om å komme inn i felles skapet der med prosjekt «Trappen Maritime». Vi kan også bruke stedet til terapeutisk arbeidstrening og gi noe tilbake til kystkultursenteret. Ove hos Trappen har ansvaret for prosjektet og allerede kommet godt i gang med å gi en hand.
PS: ellers så må dere følge med på TVN 4 okt. da blir det ett lite innlegg om Trappen;-))

Tvil konferansen i Danmark

Hvor finner vi MAKTens nye former, midt i friheten?

Er ordet makt lite passende i dagens åpne, humane og demokratiske samfunn? Som frie mennesker velger vi vel vårt eget livsforløp? Vi beslutter på selvstendig grunnlag, og har ansvaret for oss selv, sier vi. Men makten er der jo likevel et sted i vår sosiale verden. Den er kanskje ikke så åpenlys og har ikke den grove karakter som tidligere. Hvor er makten i dag? Har den antatt nye moderne former, som bidrar til å opprettholde vår illusjon om frihet? Hvordan fungerer makten i forhold til våre demokratiske institusjoner? Er motmakt stadig et opprør nedefra – eller er det snarere i de sosiale medier at vi finner en mulighet for å styrke friheten i fellesskapet?

Trappen sitter i brukerutvalget i Bergensklinikkene og ble invitert med på Tvil Konferansen
I Danmark. Dette angrer vi ikke på, det var en flott konferanse med mange flotte og gode innlegg, samt fine debatter. Det var innslag av musikk og sang. Torsdag var vi på Nansen teateret på Frederiksberg, der vi fikk høre 7 ungdommers vanskelige oppvekst. Dette var fantastisk sterkt og satt noen stikk i hjertet. Opplegget med de ansvarlige for dett oppsettet var kjempe fint, og formidle dette på denne måten er en fin ting med å bli hørt. Kunne dette vært laget noe likt i Norge (Bergen) hadde hjelpeapparatet og politikerne fått noe å tenke på, og gjøre noe med å lytte til realitetene.

Det var 3 fine og gode dager, og treffe mange nye kontakter og mennesker ga oss mye igjen for turen. Vi har faktisk tenkt å være med på neste års Tvil konferanse som er i Oslo september 2013. Den andre bruker kontakten fra Bergensklinikkene var Landsforbundet Mot Stoff, Bergen Lokalforening, for pårørende ved Inga Alice Næss Blaha.

Er de rusmiddelavhengige forsøksdyr?

Leste i BA i dag 1.09 2012

om forskning på Metadon. Min personlige mening har vært at metadon ikke er det beste for helsen til en bruker. Har fulgt rapporter og snakket med en del av brukere i Danmark, Ser vi tilbake på når Danmark begynte, så er det ikke mange av dem som lever enda, av de som lever er det mange skader og bivirkninger. Det er ikke sagt at jeg er helt i mot dette, får de som ikke har mulighet til å kunne bli rusfri på andre måter, eller er så utslitt at LAR er det siste, så er det klart at de må kunne få metadon. Men i dag er det faktisk noen innen helse som henviser ikke heroin brukere til LAR, og det er helt på trynet. De skaper da en helt ny avhengigs stoff på brukeren i stedet for å få dem raskere til medikamentfri behandling. Vi ser at de som får muligheten til rask medikamentfri behandling og oppfølging etterpå, er prosentsatsen større for dem å holde seg rusfri. Nå må snart de lærde og dyktige fag folket begynne å høre på brukere som er kommet ut av det, samt pårørende.
Skal folk dø eller bli skadet av bivirkninger før fornuften tar dem fatt – få øynene opp og lytt til de med lang erfaring innen den harde vei som mange har hatt.

METADON KAN
SKADE HJERNEN
Over 300 rusavhengige
blir behandlet
med metadon i
Bergen. Likevel er
det knapt forsket
på bivirkningene av
stoffet. En ny studie
vekker bekymring.
SENTRUM
Geir Jetmundsen
geir.jetmundsen@ba.no
Metadon har blitt brukt i behandlingen
av rusmiddelavhengige i
over 40 år.
– Likevel finnes det svært lite
forskning om hvilke bivirkninger
metadon har på kroppen, sier avdelingsdirektør
i avdeling for rusmedisin,
Ola Jøsendal.
Bekymret
Han mener at det er bekymringsfullt.
Spesialisthelsetjenesten i
helseforetakene overtok behandlingen
av rusmiddelavhengige
i 2004. Jøsendal sier at rusforskning
har hatt en lav status i en
årrekke.
– Dette er i ferd med å forandre
seg. Men det er en utfordring at
det finnes så lite forskning og dokumentasjon
på dette området.
Nylig ble det publisert en studie
fra Folkehelseinstituttet om hvordan
metadon påvirker hjernen.
– Vi eksponerte rotter for metadon
i tre uker. Dagen etter siste
eksponering så vi en kraftig reduksjon
i et protein som er viktig
for læring og dannelsen av hukommelse.
Dette sammenfaller
med et tidligere funn. En uke senere
så vi fortsatt et redusert nivå
av dette proteinet, sier forsker
Jannike Mørch Andersen i Folkehelseinstituttet.
Det beste alternativet
Hun sier at det er lite penger til
å drive forskning på dette feltet,
både nasjonalt og internasjonalt.
– Jeg må understreke at dette
er et dyreforsøk. Men resultatene
gir grunn til bekymring. Metadonbehandling
av heroinavhengige
er langvarig, ofte livslang. Men
vi vet lite om bivirkningene.
I Helse Bergen er det 750 pasienter
som får LAR-behandling.
– Vi vet at metadon påvirker
funksjoner i hjernen. Denne studien
gir nye svar på hvilke områder
i hjernen som påvirkes. Vi har
fått mer detaljert kunnskap om
hvor og hvordan metadon virker
på hjernen, for eksempel i læringsprosesser
og hukommelse,
sier Jøsendal.
Han mener at bivirkningene til
metadon er bekymringsfulle.
– Likevel, skadevirkningene av
ikke å gå på metadon og heller
bruke heroin og piller, er vesentlig
høyere. Derfor vurderer vi det
slik at metadon, Subutex og suboxone
er de beste alternativene vi
har i opiatbehandling i dag.
RUS: Ola Jøsendal er avdelingsdirektør for avdeling for rusmedisin i Helse Bergen. De administrerer
blant annet LAR-behandlingen. Det er omtrent 750 pasienter under slik behandling i Helse Bergen. Litt
under halvparten av disse får metadon. FOTO: RUNE JOHANSEN
»» LAR står for legemiddelassistert
rehabilitering.
»»Rusmiddelavhengige som
ønsker å slutte med heroin
får utdelt opiatene subutex,
subuxone eller metadon.
»»Disse opiatene regnes som
mindre farlige enn heroin, og
døyver abstinensene.
»» Litt under halvparten av de
750 LAR-pasientene i Helse
Bergen får utdelt metadon.
»»Det er imidlertid forsket lite
på skadevirkningene av
metadon. Dette til tross for at
det er blitt brukt i behandlingen
av rusmiddelavhengige i
over 40 år.
»» Som mye annet innenfor
rusbehandling var Norge
sent ute med å innføre LARbehandling.
»» Fra januar 1998 ble Legemiddelassistert
rehabilitering,
LAR, gjort til et landsomfattende
program i Norge.
FAKTA
LAR
Jeg må understreke at dette er et dyreforsøk.
Men resultatene gir grunn
til bekymring. ola jøsendal

30 år jubileum med konsert

Lørdag reiset Inga fra LMS Bergen Lokallag, Tor fra Trappen og brukerkontakt Ove fra Trappen til Narconon Esløv, på jubileumsparty. Det var et flott og hyggelig bursdagsfeiring med god mat, taler og flott underholdning. Hans Erik fra Turboneger var også der og sang. Han er en god representant for rusavhengige som ønsker å bli rusfri uten medikamenter. Hadde en fin samtale med ham og jeg har stor respekt for det han står for. Vi var glad for å treffe Tim igjen, han blir bedre og bedre for hver dag som går, og sier at dette er det beste han har vært med på. Ellers var det greit og treffe mange kjente som gjennom mange år har hatt kontakt. Kvelden vente vi nesen hjem til Bergen igjen.

Havna Skjærgårdspark på Tjøme.

Trappen disponerer en andelshytte 1 × 3 uker på Tjøme, og vil kunne gi tilbud til pårørende og venner av Trappen å benytte seg av dette tilbudet. Ta gjerne kontakt på mail til oss, og se om den er ledig. I høst er den klar i uke 37. Inn og utsjekking er fredager. I 2013 er det uke10, uke 26 og uke 38. Stedet er en perle, og det kan bli mange fine rolige dager her.

http://havnanett.no/havna-skjaergardspark/

Nye Rusmidler

De senere årene er det i flere sammenhenger dukket opp en rekke nye rusmidler (for eksempel “Spice” og andre syntetiske cannabinoider, Mephedrone, GBL). Internett har vært en framtredende arena både når det gjelder informasjon om, og omsetning av slike nye stoffer, som på engelsk ofte omtales som “recreational drugs”, “legal highs”, “Novel compounds” og “research chemichals”. Denne utviklingen er i økende grad blitt tema for rusmiddelforskning, for folkehelsen, og for rusmiddelpolitikk. Antallet uregistrerte stoffer, og tempoet de dukker opp og utvikles i skaper store utfordringer for helsemyndigheter, statlige etater, behandlingsapparat, og (potensielle) brukere.
les mer: https://www.rednetproject.eu/index_no.php

Gir NAV mennesker muligheter?

Gir NAV mennesker muligheter?
Tekst: Ingvild Smørvik

NAV skriver om seg selv på sine hjemmesider at de skal gi mennesker muligheter, gi rett tjeneste og stønad til rett tid, gi god service tilpasset brukernes forutsetninger og behov, og skape en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Men NAV er en av de offentlige virksomhetene folk generelt er minst fornøyd med, og det glansbildet de tegner på hjemmesiden sin har lite til felles med virkelighetsoppfatningen til brukerne av NAV.
Bakgrunnen for NAV-reformen, som er den mest omfattende i Norge gjennom tidene, var et ønske om å skape en velferdsforvaltning som var bedre i stand til å få brukere over fra ulike trygdeordninger til arbeid, bedre til å gi et samordnet tilbud til flerservice-brukere og som kunne være mer effektiv. De strukturelle grepene for å få dette til var å slå sammen trygdeforvaltningen og Aetat til en ny NAV-etat og å skape lokale partnerskap mellom denne etaten og sosialtjenestene i kommunene.
Etter at reformen ble iverksatt i 2006 har gradvis alle kommuner fått et lokalt NAV-kontor, hvor de samarbeidende etatene er både samorganisert og samlokalisert. I 2008 fikk man en reorganisering av reformen ved at det ble etablert regionale pensjonsenheter i den såkalte spesialenhetslinjen og fylkesvise forvaltningsenheter som ligger i fylkeslinjen. Samlet innebærer denne omorganiseringen, som skulle fremme likebehandling, øke kompetansen og fremme effektivitet, at det har blitt flyttet en god del ressurser fra det lokale til det regionale nivået.
De fleste av oss er avhengig av NAV før eller senere. NAV følger oss faktisk fra livmor til grav. Vi slipper ikke unna. Men NAV er en av de offentlige virksomhetene folk er minst fornøyde med. Hvorfor er det slik?
Et raskt søk på Google avslørte at dersom man søker på ”NAV + misnøye” får man opp intet mindre enn 229.000 treff. Det dreier seg både om artikler som har stått på nettaviser og i trykte medier, debattinnlegg, kronikker, blogger og sosiale medier. Mengden stoff man finner er enorm! Det som er gjennomgående når man tar en nærmere titt på denne enorme materien av misnøye er følgende; Det er et ubehag knyttet til å kontakte NAV, uansett hva saken gjelder. ”Det kjennes som et stort, uoversiktlig system”, er det en dame som skriver i et debattinnlegg, og mye tyder på at hun slett ikke er den eneste som føler det sånn. Hvem sin feil er dette? Hvordan ble det slik?
En omdømmeundersøkelse av NAV avslørte at kundetilfredsheten på fem år aldri har klart å komme seg over 60 på en skala fra 0 til 100 på Norsk kundebarometer. Hadde dette vært en privat virksomhet hadde alle varsellamper lyst mørkerødt.
I januar 2011 kom Riksrevisjonen med en forholdsvis krass rapport, som omtalte at det var mange sykemeldte som ikke følges opp av NAV. Undersøkelsen viste blant annet at NAV i 2009 ikke gjennomførte såkalt dialogmøter for nærmere 2/3 av dem som har vært sykemeldt i mer enn 6 måneder. Andelen er lav, med tanke på at det som hovedregel skal gjennomføres et slikt møte.
Riksrevisjonen mener videre i sin rapport at det er nødvendig å forbedre NAVs innsats for å sikre at dialogmøter gjennomføres som forutsatt av Stortinget. Verken Arbeids- og velferdsdirektoratet eller departementet har lagt vekt på å følge opp sykemeldte uten arbeidsgiver, og NAV har ikke rutiner for å fange opp sykemeldte som mister arbeidsgiver. – Det er uheldig at oppfølgingen har sviktet dem som mister arbeidsgiver mens de er syke fordi disse har stor risiko for å bli permanent utstøtt fra arbeidslivet, sa riksrevisor Jørgen Kosmo den gangen.
Dette går rett inn i kjernen av LMS virksomhet; dette er en gruppe brukere i NAV-systemet vi kjenner igjen og hører historier om. Basert på den kritikken som fremkommer i rapporten til Riksrevisjonen og historier vi har hørt fra medlemmer og andre, har vi laget en sak der vi ser nærmere på dette.
Vi har snakket med to personer som er tilknyttet NAV; den ene i en storby, den andre i en mellomstor kommune. Vi ville undersøke hvordan klienter som sliter med rus og samtidig psykisk lidelse blir møtt i NAV. Hva slags oppfølging får de? Hvordan opplever de å forholde seg til NAV? Hvor ligger det utfordringer? Av hensyn til intervjuobjektene og deres frykt for å bli gjenkjent, har vi anonymisert både person og hvilket NAV-kontor de to tilhører.

Men først en begrepsavklaring;
Økonomisk stønad (sosialhjelp)
”Økonomisk stønad (sosialhjelp) er en del av samfunnets økonomiske sikkerhetsnett og skal sikre at alle har nok midler til livsopphold. Hjelpen er ment å være midlertidig og skal bidra til å gjøre deg økonomisk selvhjulpen. Dersom du oppfyller vilkårene i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og ikke har andre muligheter til å forsørge deg, har du krav på økonomisk sosialhjelp. Størrelsen på sosialhjelpen, samt hvilken annen hjelp og oppfølging du kan få, skal vurderes individuelt og skjønnsmessig ut fra hvilket behov du har. Økonomisk stønad blir, for eksempel, ofte gitt i kombinasjon med råd og veiledning.

NAV-kontoret i oppholdskommunen din tar i mot søknad og vurderer behovet for hjelp. NAV-kontoret vil vanligvis ha en samtale med deg før søknaden behandles, blant annet for at dere kan se på hjelpebehovet sammen. Det kan være nødvendig å foreta en helhetsvurdering av din økonomiske, sosiale og helsemessige situasjon. Søknader skal avgjøres etter en individuell vurdering”.
(Hentet fra www.nav.no)

Kvalifiseringsprogrammet
”Dersom du har levd på sosialhjelp over lang tid eller står i fare for å komme i en slik situasjon, kan du få hjelp gjennom Kvalifiseringsprogrammet.
Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud til deg om opplæring og arbeidstrening, og den oppfølgingen du trenger for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Programmet gir også en mulighet for å avklare andre rettigheter til inntekt du kan ha dersom du ikke klarer vanlig arbeid.
Det er hva du kan og hva du ønsker som bestemmer innholdet i ditt kvalifiseringsprogram. Sammen med en veileder vil du derfor kunne planlegge innholdet i programmet, som først og fremst skal inneholde; arbeidsrettede aktiviteter, opplæringsaktiviteter, tett individuell oppfølging og veiledning.

Dersom du trenger medisinsk eller annen behandling, eller veiledning på andre livsområder enn arbeid, kan dette innarbeides. Eksempler på det kan være økonomisk rådgivning, bosituasjon, fritidsaktiviteter, søvnproblemer, kosthold og fysisk trening. Du får ansvar for å følge opp planen, i samarbeid med veileder fra NAV.” (Hentet fra www.nav.no).

NAV sier følgende om seg selv på sine hjemmesider;
”NAV er en ambisiøs organisasjon. Vi har krevende mål, og det stilles store forventinger til oss. Vår visjon er: Vi gir mennesker muligheter.
Vi skal:
Få flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad
Bidra til et velfungerende arbeidsmarked
Gi rett tjeneste og stønad til rett tid
Gi god service tilpasset brukernes forutsetninger og behov
Skape en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning
NAVs verdier er tydelig, til stede og løsningsdyktig. Disse tre verdiene fungerer som rettesnor for alt arbeid i NAV.
Vi er TYDELIGE i NAV ; fordi alle skal vite hva NAV kan bidra med, og det skal være tydelig hva vi krever tilbake, både av brukere, kolleger og samarbeidspartnere.

I NAV er vi TIL STEDE; fordi alle skal merke at vi er til stede i dialogen med brukere, samarbeidspartnere eller kollegaer. Vi viser respekt for situasjonen de er i, vi lytter, og vi spør til vi forstår. Alle skal vite hvor de kan finne oss og hvilke tjenester vi tilbyr. Vi er tilstede på NAV-kontoret, på nav.no og i telefonen.
Vi i NAV er LØSNINGSDYKTIGE; fordi alle skal merke at vi jakter på muligheter og går nye veier for å hjelpe den enkelte. Å være løsningsdyktig krever evne til samarbeid med brukere, samarbeidspartnere og kollegaer i NAV
(Hentet fra www.nav.no).

Det gjør noe med deg….
Tekst; Kari Sundby
NAV lover: ” Vi gir mennesker muligheter” Verdiene: ”tydelig, tilstede og løsningsdyktig” preger alt arbeid. Og ikke nok med det; Alle skal merke at NAV ”jakter på muligheter og går nye veier for å hjelpe den enkelte.”(www.nav.no)
Merker brukerne dette?
Per, en bruker med lang erfaring fra NAV, setter ord på en ganske trist historie vi ofte hører versjoner av i LMS:

”Det gjør noe med meg, den til tider voldsomme kontrasten mellom Navs egen beskrivelse av seg selv og den virkeligheten som møtte meg da livet gikk i stå.
Hvem er glansbildet av Nav laget for? Én ferniss som politikere og ansatte kan skjule seg bak og påstå at her er alt i skjønneste orden? Hadde jeg vært politiker og brukte nav.no som info kilde, ville jeg jo trodd at jøss, dette er jo kjempebra. Men problemet er at på ett eller annet nivå i dette systemet forsvinner mål, hensikt og verdier i et endeløst byråkrati der ingen vet hvem du er, eller interessere seg for å finne det ut. Det virker som Nav er fornøyd når alle har flyttet på sin lille bunke. Ingen har ansvar for helheten og derved blir det hele en illusjon, sett fra brukers ståsted.
Klagebehandling
Det virker som om det eneste som fungerer i NAV er når NAV mener de har noe til gode eller jeg som bruker har misforstått noe eller kan mistenkes for noe. Men når NAV selv somler bort papirer eller ikke gjør det de lover i følge retningslinjer for ulike ordninger, skjer det ingen ting. ikke en unnskyldning eller beklagelse, helt fjernt fra vanlig høflighet.
Jeg skulle ønske det var et etisk klageorgan. Det er vanskelig som bruker å skjønne alle begrensningene i forvaltningsloven. Det gjør at Nav avviser alle klager der de kan finne en liten formell kriteriefeil eller feil bruk av ord eller lignende.
NAV bruker regelverket for klagesaker for alt det er verdt for å slippe og behandle klager. Det er mitt bestemte inntrykk. Regelverket er vanskelig og jeg har lest at det er mulig å behandle en klage selv om fristen er oversittet. Men det gjør de ikke.
Jeg klaget f. eks på et vedtak selv om jeg var veldig deprimert og pga depresjonen ble ikke klagefristen overholdt. Jeg klaget både på feil fakta og saksbehandlingsfeil.
Og selv om sosialtjenesten viste til min historikk med depresjoner og sosial isolering / angst, ville de ikke behandle klagen og avviste den. Dette gjør at maktbalansen forskyves enda mer i NAVs favør. Mange kan langt mindre rettsregler enn meg og har enda mindre mulighet til å nå fram. Fin måte å legge lokk på praksis og sikre at tilsynsmyndigheter får så lite innsyn som mulig, tenker jeg.
Jeg gruer meg til å oppsøke Nav. For det første pga stemningen der. Securitas vakter som avviser deg eller viser totalt mangel på invitasjon til en klargjørende samtale. Du føler at du møter en vegg og ikke noe engasjement i å prøve finne ut av hva problemet er og hva som kan gjøres for å løse det. Denne holdningen gjelder uansett om det dreier seg om en bagatell eller om det er noe mer komplekst. Jeg tror ikke saksbehandlerne har en oppfatning at de har en jobb med sosialfaglig innhold eller noe kommunikativt ansvar. De fatter vedtak på bakgrunn av skjema og ikke på bakgrunn av hva jeg mener er viktig og de tar aldri noe initiativ eller kommer forslag til hvordan ting kan løses. Det har kun skjedd to ganger disse fire årene.

Jeg tror ikke de vet noe som helst om meg og gir demonstrativt utrykk for at de aldri husker meg selv om vi har snakket sammen før. Når jeg presenterer meg ved navn til noen jeg har snakket med før, blir jeg avbrutt mitt i setningen med ”personnummer” Da skjønner du; At nå er du redusert til bare et nummer i rekken.
Så gikk det lang tid, mange uker, før jeg ble innkalt til et møte i forbindelse med arbeidsavklaringspenger. Og da møtte jeg for første gang en dame som hadde lest sakspapirene mine, visste hvem jeg var. Hun ga meg en halv time der hun stilte meg spørsmål, og viste interesse for saken min og visste at jeg hadde vært i jobb i årevis og god utdannelse og spurte; hva skjedde i livet ditt?
Det var en utrolig opplevelse å oppleve dette; Jeg sa det til henne at hun var det første mennesket i NAV som hadde vist noen interesse for meg på fire år.
Men så gikk jeg hjem for å vente igjen. Det er ingen som koordinerer, eller lurer på hvorfor jeg fortsatt er på sosialhjelp eller hvorfor jeg ikke klarer komme meg i jobb igjen. Du kommer aldri i dialog, gjør kun det lille de må hver gang og demonstrerer at de ikke vil snakke med meg og bare vil få meg fortest mulig ut av kontoret igjen”.
LMS bryter inn med et spørsmål; Men dette skal jo være hjelpe instansen? Hva tenker du om å gå på dem igjen nå?
”Jeg opplever det verre og verre ettersom årene går. Hver gang jeg har fått til en samtale, går jeg hjem med en slags forhåpning om at denne gangen må bli annerledes. Og hver gang ingenting skjer, synker jeg lenger ned i depresjonen og blir dårligere for hver nye negative erfaring . Veien tilbake til jobb virker bare lengre og lengre og jeg tappes for håp og krefter. Stadig flere dager der jeg heller blir i sengen. For hva skal jeg stå opp til? Hva skal jeg se fram til? Jeg vil jo jobbe og delta.
Jeg ble så glad da jeg fikk arbeidsavklaringsstønad i juni, men tiltaket har helt til nå i januar vært uten innhold. Jeg kunne like gjerne vært på sosialhjelp. Og det skyldes ikke forsøk på dialog fra min side. Jeg har tatt alle initiativ. NAV har aldri vist noen interesse. Det er åpenbart ingen alarmer som oppdager at folk blir gående på sosialhjelp eller ikke får et kvalifiseringsprogram. Ingen kvalitetssikring som fanger opp folk utover hva klienten selv kommer med. Og da må du faktisk vite hva du skal spørre om. Ingen veileder deg eller legger opp et løp sammen med deg. Fire år på sosialhjelp og tre ordentlige samtaler. Trodde jo ikke det var slik.
Jeg er i et evig mentalt venterom. Ingen kommunikasjon som sier noe hvor lenge jeg skal vente; ingen tidsplaner eller knagger å dele opp ventetiden med. Det ville hjulpet å ha noe å se fram til. Når alt bare er som en svær, mørk sky i horisonten, blir jeg ytterligere deprimert. Men jeg sliter med sosial angst og det slipper å forholde meg til det jeg vet jeg må forholde meg til for å jobbe, det er jo mitt egentlige problem. Nav fremelsker mer av denne adferden og bidrar ikke til å hjelpe meg over i en sammenheng der jeg kan hjelpes til å jobbe med å håndtere angsten og depresjonene mine. Og det er jo det jeg vil. Det var derfor jeg ba om hjelp. Når du er så unnvikende og alene som meg, er det jo gjennom jobben jeg har vært en del av samfunnet. Ikke misforstå; jeg er lettet over å ha fått tilstrekkelig sosialhjelp til å ha mat og et sted å bo. Men jeg kunne vært i jobb. Jeg har over 20 års sammenhengende arbeidserfaring lang arbeidserfaring og høyere utdanning: jeg vil jobbe og bidra i samfunnet. Med litt målrettet hjelp kunne jeg bidratt i stedet for og bare være en passiv mottaker.
Fem års sammenhengene søndag er nok, ikke sant?”

NAV gjør at mye står på pause
Tekst; Smørvik, Sundby & Lindholm
For å belyse hvordan NAV ivaretar brukerne sine, har vi snakket med en som tilhører en mellomstor kommune. Av hensyn til vedkommende, har vi anonymisert historien.

LMS: Hvordan fikk du først kontakt med NAV, og hva har du fått hjelp til?
I: Jeg var i kontakt med NAV for første gang i 2001. Da var det rehabiliteringspenger på grunn av psykisk sykdom. Frem til 2005 fikk jeg dette. Så var det meningen jeg skulle over på trygd, men det skjedde ikke noe. Ble stopp i systemet og ingen utbetalinger kom. En advokat ble koblet inn på saken, etter dette fikk jeg innvilget midlertidig trygd, og nå er det dette med arbeidsavklaringspenger. Så det dumme er at nå har jeg mindre penger enn det jeg hadde som trygdet. Men sånn er det vel bare. Arbeidsavklaringsgreiene kom vel i 2010. Folk fikk tilbud om kurs i forbindelse med dette. Jeg er på AAP og fikk grei informasjon om dette per brev. Jeg lærte meg det selv, men det ble stress og jeg var nervøs da jeg holdt på med det. Men klage? nei, jeg er jo heldig tross alt synes jeg.
LMS: Hvordan synes du det er å forholde seg til NAV, du har vært i systemet i over ti år?
I: Pengene mottas, men jeg får ingen klare svar, ingen hjelp til strømregninger, ingen hjelp eller informasjon til dette med reiser og skjemaer, ingen informasjon. Pengene kommer på kontoen, men ikke noe annet er på stell. Jeg har møtt tre NAVdamer på ti år i NAV og bodd i tre forskjellige kommuner. Et møte i 2006, et møte eller innkalling i 2007, og våren 2010, dette var en innkalling til NAV. I 2001 fikk jeg hjelp via psykologene, så da hadde jeg ingen direkte kontakt med NAV selv. Jeg har da til sammen vært i møte med NAV tre ganger på ti år. Det er lite.
LMS: Så hvordan er det med NAV og hverdagen?
I: Ja det er jo å love og love uten å holde noe; tre måneder forsinket har aktivitetsplanen min vært, terapeuten jobber for å få meg inn på NAV, og jeg føler jeg selv ikke har myndighet til å få gjennom noe. Men hadde det ikke vært for terapeuten min så hadde jeg ikke fått med noen ting, det er terapeuten som er en pådriver der. Da kan man jo tenke seg til alle andre som ikke har en såpass god terapeut i et DPS.
Det burde det være lett, nå har jeg fått støtte fra NAV i ti år, nå skal det plutselig bli vanskelig. Etter disse årene. Når det låser seg så kontakter jeg en i familien eller terapeuten, jeg orker ikke. Jeg føler ikke at de ser meg i det hele tatt, hvorfor skal jeg plutselig bli usynlig etter å ha fått støtte i ti år. De har kjent diagnosene mine og alt. Jeg føler det litt dårlig at jeg som har vært i systemet i ti år nå må utlevere hele sykdomshistorien min. Jeg synes de skjærer over alle over en kam her. Det er nedverdigende å sende inn dette meldekortet. Alle dokumenter og alt på plass, så må jeg huske på dette meldekortet, idiotisk og unødvendig.
Jeg er tidligere rusmisbruker, og da jeg var 18 år fikk jeg en rusrelatert diagnose. Og når jeg i en alder av 28 år får en aktivitetsplan og Individuell plan, så ble denne diagnosen fra 18-årsalderen trukket frem, som nå ikke er tilfellet lenger. Det er ganske trist. Jeg var ferdig med den feildiagnosen, og dette var en lei påminnelse. Jeg ble irritert, og føler de ikke har noe kontroll på dokumentene, som de også har mistet. Livet går opp og ned i perioder, og så når du er på en bra bølge så kommer det frem igjen. Man føler at man begynner å bli voksen, hva er det de har om meg og mitt liv?? Hvordan fungerer dette i samfunnet? Jeg synes synd på alle som må forholde seg til det. For meg var det noe jeg var ferdig med, så trekker NAV frem dette helt tilfeldig, som viser at de ikke har kontroll på noe, men allikevel har alt av sånne papirer om meg og mitt liv.
LMS: Hvordan er NAV tilstede i din hverdag?
I: Aktivitetsplanen er jo en ting. Planen ble skrevet i oktober i fjor, saksbehandleren har skrevet feil på alle de versjonene som har kommet, helt utrolig. Jeg har mottatt dette året og den skal jo rettes, men jeg får ikke tak i NAV, så det står på pause, og det har det jo gjort en stund nå. NAV var innkalt til IP-møte, men de kom ikke. Til det andre IP-møtet kom representanten fra NAV, men da var hun tre kvarter forsinket mens vi andre fire satt der og ventet. Det tredje møtet hun var invitert til kom hun ikke på, vi fikk ingen beskjed heller. Alle lurte jo, og hun ble etterlyst uten at noen kunne svare oss på NAV-kontoret. Koordinatoren leverte innkalling personlig inne på selve NAV-kontoret, i postkassen der inne, med navnet til saksbehandleren på, hun sendte mail og ringte på telefonen for å være sikker, men har ikke fått noe respons på noe. Selv ikke en melding til resepsjonen. Dette gjorde koordinatoren fordi hun visste at det er vanskelig, så det er helt vilt å tenke på.
LMS: Hvordan var aktivitetsplanen?
I: Jeg blir oppgitt av at systemet ikke funker, når jeg nå har det bra, hvorfor skal jeg få i trynet det som var for ti år siden? Hva med hensynet til meg med følelser og tanker oppi det hele? Det komiske på aktivitetsplanen min var jo det hun hadde satt opp. På det ene siden stod det mål 2011: Mål: fullføre et bestemt skolefag, på andre siden stod det: (2010) I fjor: dette skolefaget er fullført. Hun konsulenten hadde ikke tatt seg bryet med det en gang, det sier litt på hvor mye de legger i det. Hun hadde ikke brydd seg med å se på den detaljen engang, så det ble feil i skjemaet. Nei, det ble gitt løfter som aldri blir holdt. Skulle jeg ikke få informasjon? Jeg hadde gitt helt opp om ikke terapeuten var der. Jeg gidder ikke å mase etter ti år med NAV, jeg veit at ingenting blir fullført og at ting aldri skjer med NAV.
LMS: Du orker ikke følge opp?
I: Jeg er glad når NAV gir meg penger for å leve. Men et godt menneskesyn eller inkludere mennesker og gi mennesker hjelp og komme seg ut i jobb, der bommer de helt, og kommer med ingenting. NAV skal være en mulighet. Det å få de rammene, det å få den vanlige jobben, bli likeverdig, kanskje bli som alle andre. Men jeg merker også at de krever mer etter arbeidsavklaringspengene kom, at alle skal ut i jobb, med egen side på nett til å søke jobb, det er litt tydeligere på elektroniske søknadsskjemaet. De vil ha deg på jobb og ikke være en snylter på staten.
LMS: Du snakket litt om det i stad, men hvordan er det å komme i kontakt med NAV i ditt tilfelle?
I: Det fins ikke tilgengelighet, det er umulig, rett og slett. Du kan bruke tre måneder for å få svar på det du har spørsmål om. De er ikke til stede. Jeg prøver å finne alle andre løsninger enn å måtte forholde meg til NAV. Jeg prøver å ha minst mulig med dem å gjøre. Jeg klarer meg godt med dårlig råd for å slippe det styret med NAV. Prøver alle andre mulige måter før jeg må det greiene der, jeg orker bare ikke. Terapeuten min sier det også, at jeg blir deprimert av dette, men at jeg ikke skal bli det. Jeg føler meg ikke verdt noe når jeg prøver å skjerpe meg og ta et tak, legger meg i senga i tre dager og har ikke lyst til å stå opp igjen. Jeg lukker meg inne. Føler at alt står på pause, NAV gjør at mye står på pause. Når jeg nå går andre året på skolen. Rart det skal være så vanskelig da? At de ikke ser at jeg tar et tak og er motivert for det som skal komme. Det er frustrerende når jeg virkelig prøver.

LMS: Hva tenker du om det å ta tak? Hvordan mener du NAV kan hjelpe deg?
I: Økonomisk er det greit, det kommer inn penger på kontoen, og det er jeg avhengig av. Så det er fint. Men hva med all hjelpen rundt, hva med opplæring, forklaring, kurs, informasjon. Hva med å følge opp avtaler? Kanskje flere hadde kommet ut i arbeid. Jeg tror at det vil være lykke å komme ut i arbeid. Bare det å lære seg litt om arbeidslivet, ja alt rundt, hadde de bare giddet dette, så kunne dette blitt bedre for mange tenker jeg. Det er ikke noe rundt. Jeg føler at de er falske og hyggelige der og da. Det blir lovet en del som ikke blir fulgt opp, føler jeg får håp som blir ødelagt. En mekanisk greie som de sier, men jeg vet det ikke blir fulgt opp.
LMS: Hva med de svarene du blir gitt i møtene?
I: Jeg synes de er utydelige på svarene. Jeg håper på et klart og tydelig svar, jeg trenger det. De svarer: Kanskje du finner det på nettet, kanskje her, kanskje der. Veldig utydelig og rotete. Konsulenten har gitt et svevende svar på det meste, hun sa veldig ofte; det kan jeg finne ut av, dette kan jeg finne et svar på, dette skal vi komme tilbake til. Men jeg har ikke hørt noe på de spørsmålene som ble stilt i det møtet, nå har det gått 5-6 måneder. Konsulenten har ikke svart på henvendelser på hverken mail, telefoner eller brev. Alle har prøvd, lagt igjen mange beskjeder på telefonsvareren, men ingen svarer. Terapeuten har forsøkt å kontakte NAV mange ganger men det fungerer ikke. Vi har også ringt sammen, men ingen svarer, vi får bare telefonsvar.
LMS: Hvordan påvirker dette motivasjonen din?
I: Det virker som om jeg sitter fast i det nettet hele livet og gir meg ikke noen gode tanker om fremtiden. Jeg føler jeg må bygge meg opp etter møtene med NAV, det blir en usynlig kamp, for meg. Hvis du ikke har tro på deg sjøl kan du bukke under, man blir tiltaksløs av det, klarer ikke fungere etter NAVs møter, og tenker ting som at dette kommer aldri til å gå. Jeg reflekterer alltid etter møtene med NAV. Jeg gir litt opp, rett og slett.

Sitat NAVs hjemmesider;
”Vi viser respekt for situasjonen de er i, vi lytter, og vi spør til vi forstår. Alle skal vite hvor de kan finne oss og hvilke tjenester vi tilbyr. Vi er tilstede på NAV-kontoret, på nav.no og i telefonen. ”
LMS: Hvordan er det med informasjonen fra NAV, når du først får den?
Jeg synes NAV er veldig utydelig. Det jeg får høre er at du må gå inn på NAV sine nettsider, ”der finner du riktige papirer”. Gjør det sjøl på nettet, enten det er reisegreier eller økonomisk stønad. Det burde vært noen som hadde veiledet i dette, jeg føler meg veldig alene med dette skjemaet. Jeg har gitt opp. De burde jo vite at mange har det vanskelig ellers, det er vanskelig for mange å gå inn på de sidene og fikse alt. Det er lite støtte, lite opplysning, lite av alt. Hvordan skal de forvente at jeg skal gå inn på nettet og fikse alt. Hvorfor har de NAVkontorer og køer når de hele tiden viser til nettsidene? Hva gjør de bak skrankene der, hvorfor står de der? Få lappen din og gå din vei tenker jeg. Jeg synes det er stressende å være på et NAV-kontor. Man kommer ikke gjennom på telefonen, så derfor må jeg gå dit personlig. Det er derfor jeg er der.
LMS: Hva synes du om løsningene?
I: Klientene er løsningsorienterte, de finner ut ting selv og NAV bistår, på sett og vis. Ikke alltid at de tar imot forslagene, de kommer ikke med tilbud til deg. Du må grave for å få svar, de gir ikke ut noen ting uten av du ber om noe helt spesielt. Du må be om det selv. Mase, mase, hva med det, hva med det? Jeg føler meg dum når jeg spør om alt, føler at de ser dumt på meg, det er vanskelig det der..
De har gitt meg penger fordi at legen har levert journalen. Terapeuten har gjort at jeg har fått penger. Jeg har aldri visst hva en IP og aktivitetsplan vært før nå, men det er takket være terapeuten min. Etter ti år på NAV har jeg ikke fått tilbud om noe. Skole og alle valgene har jeg tatt selv. Jeg har ikke mottatt veiledning eller rådgivning på noe. Det har vært løfter, men ingen har blitt fulgt opp.
Det tydeligvis noe på NAV som ikke fungerer. Det fungerer ikke, og hvorfor gjør de ikke noe med det?

Paris mai 2012

En flott sosial og motiverende Pariser tur med Lisagruppen.
opplevelsene var store, og på toppen med et fantastisk flott vær.
Vi bodde mitt i Montparnasse p et koselig hotell med hage og fontene.

Les BA i dag - synspunkt 18 mai 2012

17. januar 2008 skrev jeg dette innlegget på nettstedet Origo.no, samt at jeg sendte det til avisen. Den gang ble det dømt ned og nord, mens i dag skal det bli et prøveprosjekt. Hvorfor tok de ikke tak i det den gang?
Ny forskning kan innen kort tid bli til stor hjelp for opiatavhengige. Med motivasjon, oppfølging, et godt ettervern og nettverk, kan dette kanskje redde mange fra rushelvetet og fra en tidlig død.
En dusj av medisin mot innsiden av kinnet kan erstatte sprøyter. IntelliDrug festes til hjørnetannen og kan programmeres med en fjernkontroll. Det europeiske forskningsprosjektet satser på lansering om tre år.
I fjor høst startet de første forsøkene med IntelliDrug på mennesker. En gruppe heroinmisbrukere fikk dosert medisinen Maltrexone som blokkerer virkningen av heroin. IntelliDrug kan programmeres av legen eller pasienten selv. I fremtiden håper forskerne at de skal kunne styre enheten med mobiltelefon og over større avstander.
I slike prosjekter er det alltid en fare, og derfor må man ha god kartlegging av klienten, hyppig legekontroll og oppfølging hele uken med aktiviteter og arbeidstrening. Det er viktig for å kunne gjennomføre prosjektet.
11. mai var vi på Fagrådet sitt seminar i Oslo. Det var det mange gode innslag om hva som kan gjøres for rusmiddelavhengige, men det er ikke alt som fungerer i praksis. Helseministeren er klar i sin tale på at det er viktig for brukeren å ha tett oppfølging for å kunne klare seg videre. At brukeren skal få bedre oppfølging der han bor, er et av helsepolitikernes ønsker, og avtaler med kommunene. Kommunene må gjøre mer bruk av alle frivillige aktører og frivillige organisasjoner. Det er faktisk et kommunalt ansvar, men som de ofte fraskriver seg.
Helse– og sosialombud i Oslo, Anne-Lise Kristensen, mener at Samhandlingsreformen ennå ikke går helt på skinner. De rusmiddelavhengige er faktisk glemt i Samhandlingsreformen.
NAV, kommune og stat må begynne å samarbeide med sine klienter og høre på hva helseministeren og stortinget legger frem. Snart kommer stortingsmeldingen, vi håper at den er tydelig og klar.
Prosjektansvarlig Trappen Motiveringssenter, Tor Blaha

Pilgrimene 21

Jippiiii!! Da er vi vel fremme. En tur vi aldri glemmer til å glemme, og vi vill takke alle der hjemme!!!! Trappen, natteravnene og ikke minst alle gode tanker vi har fått!!
Frode & Ove

Pilgrimene 20

Og en superglad Frode, endelig fremme i Pedromuso! Det ble en lang etappe på 32 km. Så da har vi kun 17,5 km igjen i morgen.;-))!!!Vi er gode, og vi er stolte, og vi er fra Trappen!!!

pilgrimene 19

Påann igjen, her prøver Frode å få med seg morgen disen. Vi satser på noen å 20 km i dag og!!

Pilgrimene 18

Da er vi kommet til Xacobeo, og gir oss etter 22 km. Beina er preget etter 300 km, og nå har vi kun 48 km igjen. Da tar vi ingen sjanser med tanke på senebetennelser og unødvendige gnag sår, for dette har vært en utrolig tur opplevelse. Neste sentimental med tanke på at dette er snart fullført!!!! Men savnet etter mine kjære er stort, så det skal bli godt å komme hjem igjen ja!!!
En pitte liten landsby. Med et herberge, en kirke og noen få hus. Ser flere katter og hunder, enn folk.

Pleiekollektiv i Bergen

Eldre rusavhengige kan trenge pleietjenester
allerede fra 40-årsalderen. Tor Blaha mener at et
pleiekollektiv for denne gruppen kan
startes opp i Bjørnsons gate eller på
Knappentunet.
SENTRUM
Geir Jetmundsen
geir.jetmundsen@ba.no
I dag finnes det ikke et eget tilbud
for pleietrengende rusavhengige i
Bergen.
I København derimot, finnes
det et eget sykehjem for eldre rusmiddelavhengige.
– Det er viktig at vi får til et slikt
tilbud i Bergen. I dag er det etter
våre beregninger rundt ti-tolv
eldre rusmiddelavhengige som
er så sliten at de trenger pleie og
omsorg i et pleiekollektiv. Dette
tallet vil bare øke med årene, sier
Tor Blaha.
Han og representanter fra brukergruppen
til Bergensklinikkene
har laget et forslag om hvordan
utfordringene kan løses.
Trenger samarbeid
I prosjektskissen som er sendt til
kommunen, foreslås det at Helse
Bergen sine lokaler på Knappentunet
eller Frelsesarmeens gamle lokaler
i Bjørnsons gate kan brukes.
– Selv om pleietilbud er et kommunalt
ansvar, kan man kanskje
også tenke seg tverretatlig samarbeid
med for eksempel Helse
PLEIE i bergen
ENGASJERT: Tor Blaha i Trappen Motiveringssenter ønsker at
eldre rusavhengige får et eget pleietilbud. FOTO : ARKIV
FÅR ET TILBUD: I København får eldre rusmisbrukere, som Rino, et eget pleietilbud. I Bergen er tilbudet til denne gruppen tradisjonelle
sykehjem, hospits eller kommunal bolig. FOTO : GEIR JETMUNDSEN
Bergen eller Stiftelsen Bergensklinikkene,
sier han. Han skal nå i
møte med helsebyråden, der disse
planene skal diskuteres videre.
– Vi er positive til innspillet.
Men det er viktig å understreke
at det er kommunen som skal utrede
hvordan vårt tilbud til denne
gruppen skal bli, sier helsebyråd
Hilde Onarheim (H).
Hun sier at et eget tilbud for eldre
rusmiddelavhengige vil være
på plass i løpet av denne byrådsperioden.
– Men hvordan vi skal løse dette
er ikke klart. Hvordan vi for eksempel
skal stille oss til bruk av
rusmidler på institusjon, blir et
viktig spørsmål.
I fjor besøkte Onarheim og representanter
fra byrådsavdelingen
pleiehjemmet for eldre rusavhengige
i København.
– Vi planlegger en ny tur dit i
august. Da håper vi også at lederne
for helsekomiteen blir med,
sier hun.

Pilgrimene17

Midt i skogen, dukket redningen opp av intet. Kalde, trøtte og særdeles ømme bein etter 32 km. Da var vi ikke mye i tvil om at her skal vi overnatte!
Her er bilde av tre skoleelever som er på vandring med klassen sin. De gjorde et kort interjuv av meg, om hvor jeg kom fra, grunnen til at vi går pilgrims turen og hva vi syntes om maten og det spanske folket, Høflige og greie gutter med slitne bein;-))