Viser arkivet for stikkord narkotika

Overdoser i Bergen

Nyhetskanalen TV2 søndag 2 aug. 2009

Hva kan gjøres

Kokain bruk

kokain

Leste i BT og BA i dag om bekymringen av økingen på kokain i Bergen.
I begynnelsen på 2006 under et Føre Var møte i Bergen tok jeg dette opp med Bergensklinikkene og med pressen om det eksplosive økningen av kokain i Bergen. Det ble ikke tatt til etterretning, og ingen ting ble igangsatt, men nå ropes det varsku. Det ble også tatt opp med økningen av alkohol og dens økning. Vi vet vel at kokain misbrukere kan drikke 3 ganger mer alkohol en andre, så det henger sammen. I dag leser vi også om større og større beslag i Europa og Skandinavia på Kokain. Selv oss små som jobber innen for rusproblematikken bør høres, og taes mer alvorlig når vi kommer med fakta.

Globaliseringens viktige faktorer
• Stor økning internasjonalt
• Billige tele kommunikasjoner
• Billigere – enklere transport
• Sterk øking av finansielle transaksjoner
• Åpnere grenser

• Vanligvis sniffes kokain, men stoffet kan også røykes og injiseres.
• Virkningen kommer ca – 2 minutter etter inntaket og varigheten er kortere enn for amfetamin.
• Kokainrusen gir en følelse av oppstemthet, økt selvtillit og mestring
• kokain kan gi kraftige nedturer i form av angst og depresjoner.
• Kokain har mange av de samme skadevirkningene som ved amfetaminbruk.

Vil også kommentere en liten sak med at nå vil byrådet henge opp flere bokser i Nygårdsparken for at rusavhengige kan hive sine sprøyter. Allerede i 2005 hadde Trappen møte med grønn etat om dette med å få laget spesial beholdere for sprøyter og få hengt dem opp på steder der de rusavhengige var i parken. Vi hadde en fin og lang dialog, og de ville gjøre det de kunne, men det ble sagt at politikerne vill ikke gå med på dette. Hadde alle vi som er involvert i rusproblematikken kunne sitte på en tue og jobbe frem et godt forslag, så tror jeg mye kunne vært løst.

Gratis heroin er å gi opp de rusavhengige

05.03.2008

Gratis heroin er å gi opp de rusavhengige

Unge Venstre ønsker heroin på resept til de tyngste rusavhengige. Det mener vi i Landsforbundet Mot Stoffmisbruk og Trappen Motiveringssenter er det samme som å gi opp den rusavhengige, og hele dens familie. En slik ordning er en legalisering og en normalisering i bruk av heroin, og det blir som å gi alkohol til en alkoholiker. Man må ta tak i de egentlige problemene som ligger bak hver skjebne, selv om det tar tid og koster penger. Heroinutdeling er bare symptomdempende, og har ingen effekt på sikt. I stedet er det som å sakte ta livet av de rusavhengige. I kjølvannet av dette kommer de pårørende som ofte er i psykisk og fysisk krise.

Bruk av heroin gir stor fare for overdoser, fysisk avhengighet og psykisk avhengighet. I tillegg kan man få store abstinensplager som: likegyldighet, urolig og rastløs, rennende øyne og nese, gjesping, svetting. Noen får urolig søvn. Andre reaksjoner er depresjoner, små pupiller, gråteanfall, økt puls, økt blodtrykk, brekninger, diaré, smerter i ledd og muskler, skjelvinger, gåsehud. Kroppen tilpasser seg raskt stoffet, og man kan øke dosen opptil ti ganger. Dessuten trenger en heroinavhengig tre til fire doser daglig, enten må man møte for tildeling flere ganger om dagen, eller man må få tildelt flere doser og ta vare på heroinen selv. Farer ved dette er overdose og videresalg. Er det dette Unge Venstre kaller verdighet?

Vi i LMS og Trappen har ennå til gode å møte en rusavhengig som ikke ønsker å komme ut av avhengigheten. For å klare dette må man ha ulike typer behandling, samt støtteapparat i helsevesenet, venner og pårørende. Har du ruset deg i mange år, trenger du også mange år på å komme deg ut av det. I Sveits, som nevnes av Unge Venstre som et godt eksempel, kommer veldig få av de som får tildelt heroin ut av avhengigheten, og de blir i stedet låst i den. Det innrømmes også at det er vanskelig å komme inn på et ordinært arbeidsmarked som heroinavhengig. Og selv de som fungerer godt, forsøker å skjule sin avhengighet. Dette vitner om stor skam.

Vi ser at alkoholproblemene øker her i landet. Lett tilgjengelighet og bred aksept er årsaken.
Ønsker vi en tilsvarende økning av bruk av narkotika? Det er det vi risikerer ved legalisering.

Snikende legalisering

Leste om en som hadde sin ferie i Pragh, og når tørsten tok ham kjøpte han en boks med iste tilsatt cannabis. De kan kjøpes flere steder rundt om i de små juicebarene ved Karlsbroen. Lovligheten er et spørsmål, og det ville ikke ekspeditøren si noe om, men han garanterte at etter fem av denne ville man kunne gå på månen. Men turisten var i godt humør etter bare to.
Dette er litt skummelt og med en så stor turistmasse som reiser til Pragh, vil dette bli lett for ungdom å forsøke. Hva med kontrollen på grensene, lett å putte i kofferter, lett å ta med.

Får falske løfter om behandling var overskriften i BA 15 okt..

I mange år har pårørende og rusavhengige tatt opp dette problemet og ikke bli hørt.
De blir stadig tilsidesatt og hører mange rare historier på lang ventetid, rusavhengige ikke motivert eller de har mistet sine rettigheter og eller de er for ressurs sterke og kan vente.
Det er ikke rart at noen blir forbannet på samfunnet og deres lovnader at nå har alle rusavhengige pasient rettigheter, og står på lik linje med alle andre som er syke.
Med min beste vilje kan jeg ikke se at det er mulighet til å åpne grensene mer og sende rusavhengige til utlandet. Før da det var kommunen som styrte dette var det et lite håp for at noen kom igjennom nåløyet for denne behandlingen.
Det er forferdelig at foreldre, pårørende og venner skal dekke oppholdet for at et menneske skal overleve.
Vi har vært med å sende flere til behandling, og det er like forferdelig at ikke helsevesenet betaler for dette, og andre må bære utgiftene. Vi har samtaler med pårørende, den rusavhengige opp til flere ganger for motivasjon og info om langtidsbehandling. De som har vært på behandlinger ute har en rusfrihet på ca 60 prosent etter behandling.
Vi vet også at prisen i utlandet ligger på mellom 1000 og 1500 pr. mnd. de fleste steder, og de har gode resultater og god behandling. Og her hjemme ligger behandlingsprisen på val 6000 eller med for behandling.
Skal noen sendes vekk er det viktig at vi kjenner behandlings stedet og behandlingsmetodene deres.
Hvis vi kunne sett med litt mer åpne øyne på dette, tror jeg mange flere kunne bli reddet, og at det ble et bedre liv for dem.
Tenk hvis overdosetallene kunne vært redusert, ( fra oktober 2006 til oktober 2007 har det vært 15 ) samt alle narkorealiterte overdoser, og ofte er det disse som ikke har fått hjelp.
Nå må hjelpeapparatet, politikere og samfunnet se at det er mennesker det dreier seg om, og ikke TING.

Underskriftskampanjen SiSTOPP.no

Har fått en oppfordring fra www.sistopp.no om en underskriftskampanje som jeg støtter, og håper fler med meg gjør det.

Underskriftskampanjen SiSTOPP.no

Dagens lovgivning er utsatt for en streng tolkning og det fører til en annen praksis enn befolkningen egentlig ønsker. Rusmiddelavhengige jages fra gatehjørne til gatehjørne.
Flere blir bryskt behandlet og de blir gjenstand for periodevise bortvisninger fra byområder.

Rusavhengige utsettes for krenkelser som ikke er noen menneskegruppe forunt, men politikerne og andre roper mest/helst ut sin fortvilelse om hvor sjenerende det er med rusmiljøansamlinger i sentrumsgatene. Sistopp.no er en kampanje som etterlyser en fornuftig politikk med menneskeverdet i sentrum.

Vi vil ha en slutt på det åpne gatesalget av narkotika og medikamenter.

Kampanjen er bygget på intensjonene til FNs Menneskerettighetserklæring og fremmer disse gjennom kampanjen: All different – All equal.

FNs internasjonale narkotikakontrollråd

I sin årsrapport for 2006 uttrykker FNs internasjonale narkotikakontrollråd igjen sin sterke kritikk av Norge for å ha opprettet sprøyterom. Rådet oppfordrer regjeringen til å skaffe adekvate tjenester til stoffavhengige som har behov for behandling, rehabilitering og integrering, i samsvar med FNs narkotikaoverenskomster, heller enn å fortsette med å drive sprøyterom.

Rådet noterer med bekymring at til tross for dets pågående dialog med regjeringene det gjelder, fortsetter i et antall land driften av stoffinjiseringsrom (sprøyterom) hvor stoffavhengige straffefritt kan bruke narkotika, som er anskaffet på det illegale markedet, som Australia, Canada, Tyskland, Luxembourg, Nederland, Norge, Spania og Sveits. Rådet beklager at intet er blitt gjort for å avslutte driften av slike tiltak i de angjeldende land, og i noen tilfeler har antallet slike rom også økt. Noen av tiltaken i disse landene tilbyr også arealer hvor stoffbrukere kan inhalere stoffer i tillegg til å injisere.

Rådet vil gjenta at etablering og drift av slike rom for bruk av narkotika, står I motsetning til de internasjonael narkotikakontrollavtalene, spesielt artikkel 4 i 1961-konvensjonen, som forplikter statene til å se til at produksjon, bearbeiding, import, eksport, distribusjon, handel med, bruk og innehav av narkotika er begrenset bare til medisinske og vitenskapelige formål

Rådet mener at enhver nasjonal, statlig eller lokal myndighet som tillater etablering og drift av rom eller enhver annen kanal for å lette misbruket av narkotika, ved injeksjon eller enhver annen inntaksmåte, også tilveiebringer en mulighet for illegal narkotikadistribusjon. Rådet vil understreke at regjeringer har en plikt til å bekjempe illegal narkotikatrafikk i alle former og at underskrivere av 1988-konvensjonen er forpliktet til, i samsvar med deres grunnlovsmessige prinsipper og de grunnleggende konseptene i deres rettsystem, å stemple som en kriminell overtredelse alt innehav og kjøp av narkotika for personlig, ikke-medisinsk bruk .

I noen områder har lokale myndigheter oppmuntret eller fremmet etablering av rom for misbruk av narkotika. Rådet vil understreke at det er regjeringen som er ansvarlig for å se til at landets forpliktelser overfor narkotikakonvensjonene blir overholdt.

Rådet vil oppmuntre alle regjeringer til å sikre at effektive tiltak blir satt i verk for å holde stoffbruk og spredningen av HIV/AIDS under oppsikt og kontroll, i samsvar med de forpliktelsene de har overfor de internasjonale narkotikaoverenskomstene. Rådet oppfordrer regjeringene i de land hvor sprøyterom er i gang, til å skaffe adekvate tjenester til dem som trenger behandling og rehabilitering, i samsvar med de internasjonale narkotikakontrollavtalene, heller enn å drive slike rom.